PRAKSIS

I denne praksisperioden har vi fått en oppgave, som går ut på at vi skal skrive ulike ting vi opplever i praksis.  Denne uken har jeg valgt å ta utgangspunkt i dette: 

"Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?"

Jeg velger å ta utgangspunkt i en norsktime jeg og en medstudent skulle ha.  Dette var en dobbeltime og vi hadde lagt opp et opplegg vi trodde ville interessere elevene.  Vi Skulle begynne med verb.  Vi valgte å spørre elevene om de visste hva et verb var, og det var noen hender som kom opp i været.  Vi skrev da opp det elevene sa på tavla.  Videre skulle vi se på verb i infinitiv.  Vi tegner opp et tankekart med bokstaven “å” i midten, så fikk vi elevene til å si forskjellige verb.  Dette fungerte veldig bra og elevene var ivrige etter å vise hvor mange verb de kunne.  Vi begynte etter hvert å fokusere på verb i presens, dette fungerte godt.  Vi opplevde at elevene var inttereserte og satt stille på plassen sin og fulgte med.  Ble det noe uro tok vi tak i det, noen ganger gikk vi forsiktig bort til de det gjaldt og tok dem på skuldra, slik at vi gjorde dem oppmerksom på at vi så/hørte dem.  Når vi la merke til at elevene begynte å bli litt urolige og rastløse brøyt vi litt ut av undervisningen og begynte med en leik.  Da prøvde vi “learning by doing” vi ba dem trekke stolen unna pulten slik at de fint kunne sette seg ned, og reise seg opp igjen.  Elevene fikk beskjed om at de skulle sette seg ned på stolen de gangene vi sa et verb i presens, mens de skulle reise seg når et verb kom i infinitiv.  Dette fungerte veldig bra og elevene fikk bevege på seg.  Neste oppgave var at vi skrev opp 5 verb i infinitiv på tavla, elevene fikk utdelt hver sin ordbok og skulle finne ut hvordan de ulike verbene ble bøyd.  Elevene viste stor iver og ordbok virket veldig gøy.  Vi lot dem få god tid på denne oppgaven og hadde i utgangspunktet trodd at dette holdt, men i tilfelle hadde vi lagd et lite hefte med forskjellige oppgaver hvis det skulle være mer tid igjen av timen. 

Jeg satt igjen med en god følelse etter disse timene og følte at vi hadde lært elevene litt om verb. Hva kunne vi gjort annerledes? Er dette noe vi kan bygge videre på?

Lese- og skriveutvikling

Vi har lært om de ulike fasene når det kommer til lese- og skriveutvikling og fått et bedre innblikk i hvordan det er, og hvor viktig det er for elevene å få en god opplæring på dette.  Det er mye av grunnlaget til å kunne lære videre i alle fag. 

Elevtekstanalyse

Nå har vi lært om elevtekstanalyse og det har vært spennende å hente inn en tekst fra barnetrinnet. 
Vi har lært at vi skal se på setningsoppbyggning, bruk av tegnsetting og dobbel bokstav. 
Vi har fått et innblikk i hva som er tekstens makro- og mikronivå.  Hva som er forskjell på tema og rema i en tekst.  Tema er det teksten handler om og hva du vet fra før. Rema er en tilleggsopplysning. 
Det har vært litt krevende å skrive så mye om den elevteksten jeg har hentet inn, men har kommet i mål.

Lese- og skriveopplæring

Vi har nå lært om lese- og skriveutvikling og fått et innblikk i de forskjellige fasene innenfor dette temaet.

Når det kommer til de ulike fasene i skriveutviklingen hos barn starter vi med noe som kalles skribling, Traavik og Alver beskriver dette som en “Lekpreget etterlikning av skrift av skrift barnet observerer i omgivelsene” (Traavik & Alver 2008:81) Den neste fasen er bokstavutforskning hvor denne lekeskrivingen fortsetter, men den omfatter også bokstavformer barna har lært seg, og bruker dem tilfeldig.  Den tredje fasen innen skriveutvikling kalles helordsskriving. Dette er en fase hvor barnet kan skrive noen ord det har lært som ordbilder, de har ingen særlig bevissthet om hvilke bokstaver de bruker, men de husker ordene som bilder.  Fonologisk skriving er den fjerde fasen og da har barnet forstått sammenhengen mellom språklyder og bokstaver, og de skriver ordene slik de uttaler dem på en omstendelig måte.  Grunnet liten evne til fonemanalyse utelater de noen bokstaver.  Den femte fasen er ortografisk skriving.  Tidlig i denne fasen skriver barnet en del ikke-lydrette ord riktig og nærmer seg en korrekt skrivemåte for flere ord. 

Leseutviklingen har noen av de samme fasene og den første fasen kalles Pseudolesing eller lesing av kontekst.  Dette er hvor barnet leser på liksom, uten kjennskap til bokstavene.  Den neste fasen er at “liksomlesingen” fortsetter, men barnet kjenner igjen navnet på noen bokstaver.  Helordslesing er den tredje fasen, og det er når barnet leser ord de kjenner igjen som ordbilder.  Et eksempel på dette er en matvarebutikk, barnet vet at det står “kiwi” fordi det kjenner igjen logoen.  Når barnet har forstått sammenhengen mellom språklyder og bokstaver og de kan trekke dette sammen til ord kalles fonologisk lesing og er den fjerde fasen.  Den femte fasen er ortografisk lesing, dette er når avkodingsferdighetene er blitt automatiserte, varierte og innholdsforståelsen blir bedre.  

Det har vært interessant å lære de ulike fasene og jeg har fått et innblikk i hvor viktig lese- og skriveopplæring er.

Litteratur:

Traavik, H & Alver, V  (2008) Skrive- og lesestart; skriftspråksutvikling i småskolealderen (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS