Lese- og skriveutvikling

Vi har lært om de ulike fasene når det kommer til lese- og skriveutvikling og fått et bedre innblikk i hvordan det er, og hvor viktig det er for elevene å få en god opplæring på dette.  Det er mye av grunnlaget til å kunne lære videre i alle fag. 

Elevtekstanalyse

Nå har vi lært om elevtekstanalyse og det har vært spennende å hente inn en tekst fra barnetrinnet. 
Vi har lært at vi skal se på setningsoppbyggning, bruk av tegnsetting og dobbel bokstav. 
Vi har fått et innblikk i hva som er tekstens makro- og mikronivå.  Hva som er forskjell på tema og rema i en tekst.  Tema er det teksten handler om og hva du vet fra før. Rema er en tilleggsopplysning. 
Det har vært litt krevende å skrive så mye om den elevteksten jeg har hentet inn, men har kommet i mål.

Lese- og skriveopplæring

Vi har nå lært om lese- og skriveutvikling og fått et innblikk i de forskjellige fasene innenfor dette temaet.

Når det kommer til de ulike fasene i skriveutviklingen hos barn starter vi med noe som kalles skribling, Traavik og Alver beskriver dette som en “Lekpreget etterlikning av skrift av skrift barnet observerer i omgivelsene” (Traavik & Alver 2008:81) Den neste fasen er bokstavutforskning hvor denne lekeskrivingen fortsetter, men den omfatter også bokstavformer barna har lært seg, og bruker dem tilfeldig.  Den tredje fasen innen skriveutvikling kalles helordsskriving. Dette er en fase hvor barnet kan skrive noen ord det har lært som ordbilder, de har ingen særlig bevissthet om hvilke bokstaver de bruker, men de husker ordene som bilder.  Fonologisk skriving er den fjerde fasen og da har barnet forstått sammenhengen mellom språklyder og bokstaver, og de skriver ordene slik de uttaler dem på en omstendelig måte.  Grunnet liten evne til fonemanalyse utelater de noen bokstaver.  Den femte fasen er ortografisk skriving.  Tidlig i denne fasen skriver barnet en del ikke-lydrette ord riktig og nærmer seg en korrekt skrivemåte for flere ord. 

Leseutviklingen har noen av de samme fasene og den første fasen kalles Pseudolesing eller lesing av kontekst.  Dette er hvor barnet leser på liksom, uten kjennskap til bokstavene.  Den neste fasen er at “liksomlesingen” fortsetter, men barnet kjenner igjen navnet på noen bokstaver.  Helordslesing er den tredje fasen, og det er når barnet leser ord de kjenner igjen som ordbilder.  Et eksempel på dette er en matvarebutikk, barnet vet at det står “kiwi” fordi det kjenner igjen logoen.  Når barnet har forstått sammenhengen mellom språklyder og bokstaver og de kan trekke dette sammen til ord kalles fonologisk lesing og er den fjerde fasen.  Den femte fasen er ortografisk lesing, dette er når avkodingsferdighetene er blitt automatiserte, varierte og innholdsforståelsen blir bedre.  

Det har vært interessant å lære de ulike fasene og jeg har fått et innblikk i hvor viktig lese- og skriveopplæring er.

Litteratur:

Traavik, H & Alver, V  (2008) Skrive- og lesestart; skriftspråksutvikling i småskolealderen (2.utgave). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

 

 

Grammatikk

Nå er vi ferdige med grammatikk og jeg sitter igjen med en blandet følelse.  Jeg er ikke klar for eksamen! Men føler jeg har lært noe.  Morfemer synes jeg går greit, men er mange andre ting som jeg syns er vanskelig.  Er vanskelig å få det med seg når læreren underviser.  Spent på hvordan innleveringen har gått. 

Akademisk skriving

Mine største utfordringer når det gjelder akademisk skriving og kildekritikk, er nok at jeg må holde tunga rett i munn når det gjelder hvor kildehenvisninger skal være plassert.  Hvor jeg skal ha hva og hvor.  Bruken av mange faguttrykk kan også gi meg en utfordring.  Jeg hadde noe kunnskap om hvordan kilder skal brukes, men også mye som er anderledes i forhold til hva jeg lærte på videregående. 

HIHI

Dette er gøy!